En ny uke, en ny utgave av vår helgeguide, hvor vi hjelper deg med å finne ut hva du skal spille i fritiden din – enten i helgen, eller når som helst annet ledig du måtte ha til overs.
Akkurat som i forrige uke har vi et par skrekk-anbefalinger som passer godt til denne skumle tiden av året. Men hvis digitale skremsler ikke er noe du setter pris på, har vi også andre spillsmaker å foreslå.
La oss gå løs på det.
Battle Suit Aces
Spill det på: Switch, Windows-PCer (Steam Deck: “Unknown”)
Nåværende mål: Få romfølelsen min ut av systemet
Vi er mindre enn en uke unna Pokémon Legends: Z-A, så veldig snart kommer jeg til å bruke all min fritid i Lumiose City. Før det skjer, håpet jeg å starte noe som ikke ville være en massiv forpliktelse, og så snublet jeg over Battle Suit Aces, det nyeste spillet fra Battle Chef Brigade-utvikleren Trinket Studios. Selv om det beholder forrige spils vakre, anime-inspirerte håndtegnete kunststil, er det en helt annen type spill enn beat-em-up-matchet-3-blandingen. Det er et romfarer-äventyr som også er et kortspill med sosiale elementer. Jeg er fortsatt i tidlige stadier, men jeg elsker en historie om en ragtag gruppe rare personer som reiser gjennom rommet, avdekker en gåte, og blir tettere i prosessen. Det er ikke helt en Guardians of the Galaxy-utflukt, heller ikke når det gjelder Mass Effect-nivåer av space opera, men det befinner seg et sted i midten, og jeg er nysgjerrig på hvor det lander til slutt. Ikke la deg skremme hvis du ikke er fan av kortkamper; kampene er ikke så detaljerte at de blir overveldende, og mesteparten av tiden føles det mer som et turbasert strategispill-RPG med et kortspill-utseende. Jeg liker det veldig godt, og du bør gi det en sjanse. — Kenneth Shepard
Alan Wake 2
Spill det på: PS5, Xbox Series X/S, Windows-PCer (Steam Deck: Ikke støtteet)
Nåværende mål: Kanskje endelig fullføre The Final Draft?
Alan Wake 2 forblir et av mine favorittspill de siste årene. Få spill, skrekk eller ei annen sjanger, siden lanseringen i 2023 har rørt meg slik en frodig, mørk reise inn i den splittede sinnet til en forfatter som kan forme virkeligheten med ideene sine. Jeg går gennem de mørke skogene i Pacific Northwest og et vridd drømme-landskap av New York City, mens jeg bekjemper mørket med en lommelykt og en pistol, noe som gir en intens og oppslukende opplevelse. Spillas lek med lys og skygge, den hybride presentasjonen som blander spill med live-action-sekvenser, og den liminale usikkerheten som gjennomtrer stemningen i dette fantastiske spillet er noe å dø for.
Det er enda mer underlig at, til tross for min uendelige kjærlighet til nesten alt dette spillet har å by på (ja, inkludert de vakre, sjokkerende jump-scare-øyeblikkene), jeg ikke har fullført New Game Plus-modusen, The Final Draft. Jeg startet en kjøretur for en stund siden etter å ha rammet vanskelighetsgraden opp til hard (noe jeg ærlig talt syntes var litt lett), men livet kom i veien, slik det altfor ofte gjør.
Dette er ikke første gang jeg opplever dette, også med et Remedy-spill. Jeg ble forelsket i Control da det ble lansert helt tilbake i 2019. Og til tross for hvor mye jeg elsket det, returnerte jeg sjelden for nytt innhold. Kanskje disse spillene traff meg så kraftig første gang at jeg ubevisst ønsker at de bare skal være enestående opplevelser? Eller, i det minste i tilfellet Alan Wake 2, kanskje de personlige følelsene dette spillet vekker ikke er så enkle å bare dykke tilbake i. Uansett hvorfor det tar meg så lang tid å gjenbesøke disse elskede spillene, det er skummel sesong, så jeg må spille Alan Wake 2 minst en gang før måneden er over. – Claire Jackson
Vampire: The Masquerade – Coteries of New York
Spill det på: PS4, Xbox One, Switch, Windows-PCer (Steam Deck: “Playable”)
Nåværende mål: Fordype meg i en ny karakter
Jeg må være ærlig: VtM: Coteries of New York kunne hatt mer å by på. Jeg vet, det er ikke mye å anbefale rett ut av porten. Men det er kanskje bare fordi jeg synes Werewolf: The Apocalypse – Heart of the Forest var en bedre fusjon av visuell roman og RPG-mekanikker. Likevel er Coteries of New York en solid måte å fordype seg i World of Darkness-verdenen, spesielt hvis du alltid har vært nysgjerrig på vampyrverdenen men har blitt skremt av leksene som følger med å lære dens lore.
Som alle gode vampyr-historier handler Coteries of New York om hvem du kan stole på blant en gruppe mennesker som ellers gir deg alle tegn på at de absolutt ikke er pålitelige. Jeg hadde ønsket meg litt mer fleksibilitet i historien, da den er ganske rigid for en visuell roman der det virker som du burde ha et større utvalg av utfall. Men intensiteten av en natt i World of Darkness går fortsatt gjennom, spesielt hvis du spiller det om natten i lav belysning selv. – Claire Jackson
Battlefield 6
Spill det på: PS5, Xbox Series X/S, Windows-PCer (Steam Deck: “Unsupported”)
Nåværende mål: Overbevise vennene mine om å spille
Endelig er jeg utmattet av Elden Ring Nightreign. Jeg får ikke engang logget inn Destiny 2 i disse dager. Jeg trenger desperat et nytt spill å spille med gutta, og jeg håper Battlefield 6 kan være det. Jeg har spilt noen få kamper og begynt å hakke meg frem, og det føles godt å være tilbake i loopen med spawning, finne et kjøretøy, og prøve å unngå å dø fryktelig før jeg når målet.
«I kjernen ligger fokuset på objektivbaserte moduser og gleden ved å delta i slike storskalamedlemmer, noe som betyr at selv den dårligste spilleren får noe ut av flerspilleropplevelsen,» skrev Reid McCarter i sin anmeldelse for Kotaku.
Jeg er ikke sikker på om noe flerspiller-militært skytespill i 2025 har drivkraften til å holde seg i mine venners rotasjon lenge nok til å overbevise alle om at det er verdt å kaste seg inn i det, men så langt føles Battlefield 6 som det nærmeste man kommer det som føltes som for mer enn et tiår siden. – Ethan Gach
Absolum
Spill det på: PS5, Xbox Series X/S, Switch, Windows-PCer (Steam Deck: “Playable”)
Nåværende mål: Få den ekte slutten
Jeg elsker beat ’em ups. Jeg er litt mer skeptisk når det gjelder roguelike-grinder. Jeg liker å lære og forbedre meg sammen med en jevn og vedvarende strøm av oppgraderinger og power-ups. Absolum kjennes forfriskende ut på begge sider. Fantasy-miljøet, selv om det ikke er så dypt, er en fin avvei fra de vanlige urbane slagmarker. På oppgraderingssiden hjelper det definitivt å drive deg videre jo mer du grinder. For alle som ønsker å slå runder utelukkende ferdigheter, vel, det kan være slitsomt. Men hittil har jeg funnet det som en tilfredsstillende blanding av repetitiv handling, morsomme låser, og vissheten om at jeg sakte mestrer spillet i løpet av kjøreturene. Dessuten ser det veldig slick ut. Det er et fint sidescrollende, langsomt brennende alternativ til Hades 2 for øyeblikket som jeg ikke har tenkt å legge fra meg med det første. – Ethan Gach
Og det var våre valg for året! God gaming!
