God oktobers måned! Vi går offisielt inn i den skumle sesongen, og det betyr naturligvis at det er en perfekt tid for skrekkfilmer, spill og kanskje til og med en bok eller to. (Jeg anbefaler Carmilla, hvis du ikke har lest den. Det er en klassisk vampyr-historie som ikke får nok oppmerksomhet og er fylt med mye mørk, lesbisk undertone.)
Denne helgen, i ånden av den skumle sesongen, har vi to skrekkspill som er verdt tiden din: det første er et nylig sluppet storslått eventyr som tar deg med til en uhyggelig landsby høyt oppe i fjellene i Japan, og det andre, vel, det er ikke for de med svake nerver.
Men hvis skrekk ikke er din greie, frykt ikke! Det finnes også masse flott her hvis du bare er ute etter god, ren, ikke-skrekkfremkallende moro. La oss komme i gang!
Call of Duty: Black Ops 7
Spill det på: PS5, Xbox Series X/S, Windows-PC-er (Steam Deck: “Unkown”)
Nåværende mål: Gjøre mer vegghopping
Et nytt år, et nytt Call of Duty. Denne gangen er det Black Ops 7. Betasstarten var 2. oktober, og jeg fikk tilgang og spilte noen få kamper. Ja, det er nok et Call of Duty, det er sant. Det ligner også mye på Black Ops 6, noe som ikke er noe dårlig, ettersom det var en tilbakevending til seriens raske multiplayer.
Denne gangen føles det imidlertid som om jeg spiller en Black Ops 6-utvidelse og ikke et nytt spill. Men, det finnes en stor ny funksjon: vegghopping. Nå kan du løpe opp mot en vegg og hoppe av den for å nå bortgjemte områder eller slippe unna en kamp. Det føles veldig bra og passer så perfekt inn i CoD-verktøykassen at det virker som en funksjon de la til for år siden.
Totalt sett liker jeg BLOPS 7-betasen, men jeg må spille hele spillet og mye mer flerspiller før jeg er overbevist om at dette er et stort, nytt spill og ikke bare Black Ops 6.5. – Zack Zwiezen
Silent Hill f
Spill det på: PS5, Xbox Series X/S, Windows-PC-er (“Playable”)
Nåværende mål: Lås opp en ny avslutning
Silent Hill f sin estetikk var alltid noe som skulle trekke meg inn. Det er min tipo. Men ville min fascinasjon for mørket vare gjennom flere gjennomspillinger? Forrige helg var jeg glad for å oppdage at jeg virkelig nøt lange økter med dette vidunderlige skrekkspillet, og jeg kommer til å kjøre det igjen i helgen.
Les mer: Silent Hill f: The Kotaku Review
I et år hvor jeg har hatt glede av mange spill men hatt vanskelig for å få tid til å få alle prosjekter avsluttet (jeg er virkelig, virkelig lei for Clair Obscur), Silent Hill f har fått meg til å fullføre det to ganger. Jeg kan ikke avsløre det her, men wow, det tok spillet til steder jeg ikke forventet. Og jeg spesielt likte å bruke det hellige sverdet du kan låse opp i et annet gjennomspill. Jeg pleier virkelig å like kampene i SHf, og å ha dette mystiske våpenet som nesten foeksler seg på egenhånd og som tilfredsstillende knytter seg til f’s skumle mytologiske bakteppe, la enda et lag av kryptisk narrativ godhet oppå de eksisterende temaene om patriarki og underkastelse.
Så i helgen skal jeg sikte meg inn på en ny avslutning, kanskje to til hvis jeg får tid. Jeg spiller også på spillets vanskeligste vanskelighetsgrad, “Lost in the Fog.” Det har vært mye diskusjon om spillets kamp og vanskelighetsgrad, og å møte den topp-kvalitetsutfordringen føles passende mens jeg avslutter mine egne meninger om hvorvidt f legger for mye vekt på å få deg til å bekjempe monstre.
Også, det er oktober, så hvordan kan jeg ikke tilbringe hver helg med minst ett skrekkspill? – Claire Jackson
The Repairing Mantis
Spill det på: Windows-PC-er (Steam Deck: “Unknown”)
Nåværende mål: Meditere over elendighet
La oss navnet det: Dette spillet har liksom alle advarslene. Spillets Steam-butikkside lister selvskading og dyreplageri som bare to av temaene denne korte, surrealistiske reisen utforsker. Og det anbefales å hoppe over det hvis du har som helst tvil om temaet.
I dette spillet spiller du som en bønnemantis som besøker andre dyr som er fanget i ulike tilstander av ekstrem nød mens du utforsker et uendelig rike av kjedsomhet. Spillet har to forskjellige avslutninger, og varer bare rundt en time eller så. Men det er en mørk, blodig opplevelse som er mindre fokusert på å få deg til å flykte for livet og mer på å meditere over helt forferdelige, skremmende temaer med ellers en svært rolig, sakte spillestil.
Å tenke på å spille dette spillet igjen etter å ha latt det ligge i noen år, får meg til å lure på om jeg er i riktig følelsesmessig sinnstilstand for det – spesielt med tilstanden i verden slik den er. Men noen ganger er skrekk mest effektivt som en utløsende kanal når tider er tøffe. Pass på å ta vare på deg selv hvis du gir dette en runde, for det kan lett vekke mørke tanker. – Claire Jackson
Ghost of Yotei
Spill det på: PS5
Nåværende mål: Fullfør spillet
Er Ghost of Yotei enda ett førsteparkets åpen verden-spill med et ferdighetstreet og lette håndverks-elementer fra Sony? Ja. Er det et av en rekke nylige spill satt i Japans fortid? Jepp. Føles det unødvendig og kjedelig? Dersom ikke. Jeg har funnet det som den perfekte blandingen av kart-spill-sjekkliste og filmatisk eventyr, litt som om du gjorde Uncharted om til et Ubisoft-spill. Det treffer også på et godt tidspunkt av året. Vi er langt unna Assassin’s Creed Shadows på dette tidspunktet, og det finnes ingen annen sandkasse-action-spill i samme skala som kommer i høst. Skrivingen er veldig bra, og 30 timer inn i verdenen forlater meg fortsatt målløs. Jo mer jeg spiller, desto mer vokser Ghost of Yotei på meg. Hvis du plukker det opp, ikke skynd deg. Ta deg god tid. Det er bedre slik. Det kan også ha min favoritt videospill-ulv noensinne. – Ethan Gach
Final Fantasy Tactics: The Ivalice Chronicles
Spill det på: PS5, PS4, Xbox Series X/S, Xbox One, Switch, Switch 2, Windows-PC-er (Steam Deck: “Playable”)
Nåværende mål: Skaffe Platinum-trofeet
Jeg er i ferd med å ha spilt 100 timer av Final Fantasy Tactics i år. Har jeg mistet forstanden? Kanskje. Men spillet er virkelig så bra, og The Ivalice Chronicles-remasteren gjenskaper det på nesten alle måter. Jeg er frustrert over at Square Enix bestemte seg for å kutte innholdet fra War of the Lions-porten og ikke la til nye kamper eller sluttinnhold denne gangen, bare fordi resten av det er så utmerket. Vi har aldri hatt et strategispill-RPG siden det som kan måle seg med det. Jeg håper det en dag endres. For nå er det alle modene spillerne kommer til å lage til PC-versjonen. – Ethan Gach
Lego Voyagers
Spill det på: PS5, PS4, Xbox Series X/S, Xbox One, Switch, Switch 2, Windows-PC-er (Steam Deck: “Verified”)
Nåværende mål: Prøv å gjøre å leke med LEGO i virkeligheten like gøy
Nylig ble Lego Voyagers ferdig, og det er en fantastisk liten samarbeidende puslespiller som ikke nok mennesker snakker om. Du spiller som LEGO-deler som må hjelpe hverandre å bygge for å overvinne hindringer. Tenk Split Fiction men uten ord. Den er full av smarte små interaksjoner som fortsatte å overraske meg, samtidig som den appellerer til alle de grunnleggende LEGO-byggemønstrene jeg har perfeksjonert i flere tiår. Prisen er litt stiv for de tre til fem timene spillet varer, men hvert øyeblikk treffer. – Ethan Gach
Digimon Story: Time Stranger
Spill det på: PS5, Xbox Series X/S, Windows-PC-er (Steam Deck: “Verified”)
Nåværende mål: Redde fremtiden
Jeg skriver om Pokémon nesten annenhver dag her hos Kotaku, men jeg får ikke skrive om Digimon like mye. Legends: Z-A er to uker unna, men hvis du vil få din monster-oppdrag-fiks nå, er Digimon Story: Time Stranger ute, og jeg elsket det virkelig. Historien er mørk, evolusjonsmekanikkene er komplekse og eksperimentelle, og å ri rundt på skuldrene til mitt favorittmonster blir ikke gammel. Det vil være mest givende for langsiktige Digimon fans, men jeg tror det har nok følelsesmessige innsatsfaktorer til å tiltrekke også folk som ikke har besøkt den Digitale Verden på år. Dens turbaserte kamp er ikke så dyp, men den kompenserer med komplekse og givende treningsmekanismer. — Kenneth Shepard
Det var våre valg for helgens spill. Hva spiller du? Noen skrekk-konfigurasjoner for årets beste måned?
