Videospill er konge. Av og til. De kan være virkelig kule. Det kan være tøft, dog. Å finne dem. Spillene er bra, men oppdagbarheten? Forferdelig. Butikker prioriterer det som allerede selger i en feber, til tross for en intim logg av dine spillevaner. Hvis smaken din vanligvis ligger utenfor roguelikes eller overlevelsesspill, har du lagt merke til at du ikke alltid blir servert til din smak. Det er derfor jeg elsker Steam Next Fest. Et reklamevindu, selvfølgelig, men en enkel mulighet til å grave i spillverdenens grøfter.
Steam, for all of its resources and data, never seems to match my freak. In my experience, the moment I buy Capcom’s Pocket Fighter on sale my discovery queue gets force-fed every Monster Hunter under the sun. I think of my poor YouTube algorithm, so confused, so eager to please me, that the moment I watch an old Gordon Ramsay clip the whole feed switches to Kitchen Nightmare reruns and Raj clips. As if to say, “Now this I can work with.”
Tre ganger i året arrangerer Steam Next Fest. Et digitalt alternativ til E3-messeene fra gamledager, arrangementet prioriterer demoer for kommende verk. Det er en flott mulighet uten investering til ikke bare å sjekke ut de største og mest nysgjerrige slagene i horisonten, men også å utdype en følelse av hvilke spill som begeistrer deg, spesielt. Fordi gaming ikke har felles tredjeplasser som teaterhus eller platesbutikker, er dette så godt som det blir for de fleste.
Overraskende nok er det på den måten Steam kjører spesielt flat. Spillene som gjør Next Fest sin forside er like trafikkorienterte som det butikken retter oppmerksomheten mot hver andre dag i året. Hvis du er som meg, følger du interessante kuratorer og skapere, og gjemmer spill i ønskelisten din. Men selv om du er proaktiv, tilbyr ikke Steam en funksjon for å se om noe du har merket av har sluttet seg til festlighetene (du er velkommen, forresten).
Ingen kjenner deg som du gjør. Så dessverre er det på deg å prø øve å forme et miljø ved å følge utviklere, skapere, kritikere, kuratorer og feeds som ser ut til å henge sammen. Som et esoterisk spill? Sjekk ut sin Backlogged page, peek into its lists to see what company it keeps. Hit the wishlist button on Steam as if that rainy day is going to be a biblical flood. You should probably hit up some itch.io feeds, too, where creators you’ve purchased from eagerly share what they find exciting. And if you aren’t in the habit yet, here’s a little tour through some of what I’ve hit up so far, speaking as someone extra invested in the outer orbits than most.
Når jeg først spilte Corn Kidz 64, innså jeg at ikke bare kan indie-utviklere forfølge spillene de alltid har ønsket å lage, de kan lage nøyaktig det spillet de ville ha laget om de kunne ha laget et tilbake da de var en grublerende tenåringsmall-goth. Denne tråden har blomstrert vakkert. Det finnes en rekke spill jeg mentalt har kategorisert som “selvmedisinering mellomspill,” spill som elsker den magihatten-naturen av hva som kan gjengis på en datamaskin og intense, ukontrollerbare energier som tar den første multimediaformen de kan.
En av disse er Downsouth, et manisk og lurid plattformspill fra Troopsushi om en glisende lilla bønne som synker ned i en urban underverden, dens raske tempo distrahert bare av detaljeringsgraden. Hvert miljø er proppet med mer lastet imagery enn en ’90s MTV-brokk. I en lignende klasse er RUBATO, et morsomt, fysikkbasert, froskebasert plattformspill med visuelle tonale skift som går så raskt at det får deg til å føle deg som en sovende spion som får se sin utløsningskode.
Gjenoppstår etter en stund er Blast Cats, et eklektisk, eksplosivt 3D-plattformspill som vokste opp på alle PlayStation-spillene du så annonser for men aldri hadde sparepengene til å spille. En annen etterlengtet godbit er PSI, et førstepersons-eventyr om kult, rørleggerarbeid og frosker. Og hvis du er snødd inne denne uken, kan det være like greit å gjøre kulden dypere med Subjectivation, et avvikende skrekkspill om en bitterfrossen verden.
Mommy’s Best, som lenge har laget spill fra en verden hvor Amiga slo Super Nintendo, har en demo av det nyeste, ChainStaff, et pulp-, Metal Hurlant-inspirert run-and-gun. Et annet retro-inspirert spill som ville passe bedre i en annen dimensjon er Bad Pixels, et 3D western-skyter som er laget for å ligne noe du kunne funnet på en diskett som er på størrelse med hånden din. Og hvis du savner lysbaneskyttere og elsker navn som ville få en arkade-operatør til å rynke nesen, bør du unne deg å sjekke ut ᴛᴜᴍᴏʀ ɴᴇᴄʀᴏꜱɪꜱ ꜰᴀᴄᴛᴏʀ:// αᴍᴇɴ.
Igjen, bare et vertikalt snitt av hva som finnes der ute for de som har støtt på en mur. Finn rutinen som fungerer for deg, følg med og utvid videospillverdenen din. Den store industrien vil ikke. Hvis du gjør det for noe, gjør det av motvilje.
